Jeg har ikke blogget på en stund fordi jeg ikke har hatt lyst. Jeg har det egentlig helt forferdelig om dagen, men det blir sikkert bedre etterhvert. Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å gå i hi, og sove til det hele er over. Men en fattig stakkar har ikke noe annet valg enn å sette den ene foten foran den andre enten det blåser medvind eller motvind. I disse dager er det kraftig motvind. Noe mer enn det vil jeg ikke utdype saker og ting her i all offentlighet.
I tillegg til at jeg ikke har hatt lyst til å blogge, så har jeg heller ikke hatt tid. Vi total renoverer huset, ufrivillig, og ære være til alle som gjør det med småbarn i huset og et lykkelig smil om munnen. Det må jeg bare si, for her hos oss er det er langt mellom fryd og gammen. Og jeg tror at alle disse interiør bloggerene som står stivpyntet og smiler med blenda hvite tenner mens de bader småbarna sine i tomme maling spann samtidig som de legger glassvatt i veggen JUGER om hvor gøy de synes det er å pusse opp huset sitt!
Det er nemlig ikke gøy!
Det er kaos, det er unntakstilstand, det er rot, skitt, støv, søppel, lite mat, uregelmessige måltider, lavt blodsukker, stress, lange kvelder og korte netter, pappesker, malingspann, takpapp og veggpapp, ullpapp og Gud veit hva, og ikke noe sex! Det er det det er!
Etterpå, når man er ferdig med alt det overnevnte, det er da det blir gøy. Da blir det fint. Når man kan begynne på detaljene, småtingene. Rydde og ordne i stand. Men vi er ikke helt der ennå:
Etter 7 år med diverse pågående prosjekter av varierende omfang og størrelse, anså vi oss for i hovedsak å være i mål. Vi øynet en fritid uten malingspann, sparkel og flis i tommelen.
Å bli tvunget til å starte på, nesten helt på nytt igjen, et 8.år, fortsatt med bleieunger og det som verre er, var derfor alt annet en lystbetont for Hr. Nelson og meg. Nå har vi holdt på døgnet rundt siden midten av august og det røyner på både det ene og det andre. Samtlige mann er passelig frynsete i kantene nå, og om vi ikke kommer i mål innen snarest kan jeg ikke garantere for et positivt utfall av det hele.
Jeg har kommet dithen at jeg egentlig driter i hvordan alt blir seende ut til slutt så lenge huset virker som det skal, og det blir mulig å holde det rent, ryddig og ha fast plass til alle TINGENE som flyter rundt overalt!
Akkurat det at jeg ikke bryr meg om hvordan alt ser ut, det er ikke helt sant. Jeg er bare litt LEI! Dessuten så er vi tom for penger.
Tilfelle du ikke viste det fra før:
Oppussing koster mye mer enn man tror!
VELDIG MYE MER!
Sånn, nå er du advart!
-så kan du takke deg selv den dagen du sitter der med skjegget i postkassa og angrer på at du ikke ventet med å pusse opp til ungene var voksne og til du hadde vunnet millioner av kroner i lotto!
P.s Du får kviser på ryggen av å spise “mat” fra Mc.Donalds til middag
ONDSKAP
TADA!
Sad but true.
-og er veldig fornøyd med det.
